Mange agroøkologiske fremtider er mulige i Europa
Gjennom historien har jordbruket vært en lokal affære, med bønder som bare produserte nok mat til å brødfø familien eller for å støtte lokalsamfunnet. Men med industrialisering, urbanisering og voksende befolkning ble jordbruket stadig mer intensivt. Dette oppnådde lavere kostnader og økt produksjon, med disse prestasjonene gikk ofte på bekostning av miljøet. Mens verden nå kjemper mot virkningene av klimaendringer, er det et presserende behov for å finne en balanse i landbrukssystemet vårt med den rette blandingen av bærekraft og produktivitet. «I den forstand er økt implementering av agroøkologiske tilnærminger grunnleggende for å sikre bærekraftig matproduksjon i fremtiden», sier Gerald Schwarz, en researcherved Thünen Institutt for landbruksøkonomi. Det EU-finansierte UNISECO-prosjektet (Understanding and improving the sustainability of agro-ecological farming systems in the EU) bidrar til å finne denne balansen. «Vårt mål var å styrke bærekraften til europeiske landbrukssystemer gjennom å samkonstruere forbedrede strategier og insentiver for overganger til agroøkologisk landbruk», forklarer Schwarz, som koordinerte prosjektet. Agroøkologi bruker økologiske konsepter i jordbruket. Spesielt fremmer det en type jordbruk som arbeider for å dempe klimaendringer, minimere landbrukets påvirkning på dyrelivet og naturen, og gi bønder og lokalsamfunn mulighet til å dra nytte av bærekraft.
Skreddersydde løsninger til lokale behov
I følge Schwarz var prosjektets hovedmål å identifisere en portefølje av handlinger og retningslinjer for overgangen til agroøkologi. «Vi ønsket å gi konkrete bevis på hvordan landbruk kan hjelpe Europa med å takle utfordringene med klimaendringer og tap av biologisk mangfold, samtidig som vi muliggjør bærekraftig matproduksjon og fremmer levende økonomier på landsbygden», bemerker han. For å gjøre dette gjennomførte researchere kasusstudier i 15 forskjellige europeiske land, der alle involverte hver sin sosioøkonomiske, miljømessige og kulturelle kontekst. Researchere studerte også hvordan en storskala implementering av agroøkologisk praksis ville påvirke både den lokale gårdsøkonomi og det europeiske matsystemet. UNISECO-prosjektet fant at det ikke finnes noen enhetlig løsning for overgangen til et bærekraftig landbruk. I stedet fungerer agroøkologi best når den er skreddersydd til lokale behov. «Vår forskning viste at mange agroøkologiske fremtider er mulige i Europa og at de, når de er innebygd i bredere endringer i matsystemet, ikke kompromitterer matsikkerheten vår», legger Schwarz til. Prosjektet viste også hvordan agroøkologi kan være til nytte for miljøet ved for eksempel å øke arts- og habitatmangfoldet. «Agroøkologi kan også bidra til å dempe klimaendringer og forbedre vår evne til å tilpasse oss disses påvirkning ved å fremme for eksempel humusdannelse og karbonbinding i treholdig biomasse», bemerker Schwarz.
Støtte til bygdesamfunn
I tillegg til å demonstrere de miljømessige fordelene ved agroøkologi, arbeidet prosjektet også med å dele kunnskap om de økonomiske mulighetene ved bærekraftig jordbruk via en vitenskap-samfunn-retningslinje dialog. «Hvis agroøkologi skal lykkes, må vi øke kapasiteten til de lokale aktører», sier Schwarz. «Selv om dette starter med bonden, må det også inkludere grunneiere og andre aktører i bygdesamfunn og verdikjeder.» Her fremhevet prosjektet samarbeid mellom bønder på områder slik som delt lagring, prosessering og markedsføring, og demonstrerte verdikjeder på samfunnsnivå som koblet bønder med lokale restauranter, skoler og forhandlere. «Med økt deltakelse har bønder en direkte forbindelse til suksessen til landbrukssystemene», legger Schwarz til. «De vil også ha mer utbytte av den, og dermed sikre at de agroøkologiske systemer kan vokse med begrenset offentlig støtte.» Selv om selve prosjektet nå er fullført, kan bønder og andre interessenter fortsette å utnytte den mengden av kunnskap som UNISECO produserte via Agro-Ecological Knowledge Hub.
Keywords
UNISECO, agroøkologi, bærekraft, bærekraftig jordbruk, bønder, bygdesamfunn, landbruk, klimaendringer, matproduksjon, biologisk mangfold
