Hvordan samdyrking kan styrke bærekraftig jordbruk
En voksende befolkning betyr flere munner å mette, og krever at vi øker jordbrukets produktivitet. I følge anslag fra FN kan verdens befolkning nå nesten 9,7 milliarder innen 2050. Det ville kreve en 60 % økning i landbruksproduksjonen å mate alle disse menneskene. Dette er ikke bare et spørsmål om å dyrke mer mat. «Først og fremst er det spørsmålet om hvordan klimaendringer vil påvirke avlinger og vekstsesonger i de kommende årene», sier Alison Karley, en agroøkologiforsker ved James Hutton Institute. «Bønder må også utvikle nye måter å dyrke flere avlinger på en mer bærekraftig måte, noe som betyr å bruke mindre gjødsel, færre sprøytemidler og basere seg mer på avlingsmangfold.» Selv om dette ved første øyekast kan virke som en umulig oppgave, tar et EU-finansiert prosjekt en blandingstilnærming for å finne en mulig løsning. Gjennom prosjektet DIVERSify (Designing InnoVative plant teams for Ecosystem Resilience and Agricultural Sustainability) har en gruppe internasjonale forskere, bønder og andre interessenter utviklet nye måter å optimalisere produktiviteten ved å bruke planteblanding. «I stedet for å plante én enkelt type avling, er dyrking av planteblanding en tilnærming til jordbruk som fremmer diversifisering av avlinger», forklarer Karley, som fungerer som prosjektkoordinator. «Målet vårt var å demonstrere hvordan bruk av en blanding av kompatible avlinger ikke bare øker produktiviteten, men også reduserer behovet for kjemikalier og dermed støtter et mer bærekraftig landbruk.»
Fordelene med å blande
Til å begynne med fokuserte forskerne innsatsen på å forstå de potensielle fordelene planteblanding kan gi til landbruket. Ved å jobbe direkte med bønder i Europa og Afrika, identifiserte de beste praksis og utfordringer innen dyrking av planteblanding, og testet ut avlingsblandinger på ulike steder. «Våre forsøk viste at blandinger undertrykker ugress, krever mindre gjødsel og ofte har færre skadedyr og sykdommer, som alle bidrar til forbedret avlingsproduksjon uten behov for kjemikalier», bemerker Karley. «Blandinger øker også habitatmangfoldet, og gir sårt tiltrengte ressurser for pollinatorer og skadedyrs naturlige fiender, hvilket er avgjørende for at et agroøkosystem skal fungere.» Prosjektet konkluderte også med at planteblanding, på grunn av mer effektiv ressursbruk, har potensial til å produsere større avlinger enn om hver avling dyrkes separat.
Overgangen til planteblandinger
Til tross for disse fordelene er det aldri enkelt med endringer, og planteblanding representerer en helt annerledes måte å dyrke på. For å bidra til at bøndene forstår fordeler ved og nødvendigheten av å gå over til planteblanding, utviklet prosjektet flere nyttige verktøy. Bøndene kan for eksempel bruke verktøyet CropMIXER for å få råd om avlingskombinasjoner, håndtering og input, og veiledningen InfoHub for ytterligere teknisk informasjon. Prosjektet har også lagt til rette for et nettverk der bønder og andre interessenter kan dele informasjon og lære av hverandre. «En rekke banebrytende bønder, som allerede bruker planteblanding, har delt sin kunnskap og erfaring og var medvirkende til å påvirke andre til å prøve disse nye konseptene», sier Karley.
Baner vei for fremtidig forskning
DIVERSify-prosjektet lyktes i å demonstrere det enorme potensialet til dyrking av planteblanding. «Vår forskning viser at optimalisert avling med planteblanding diversifiserer avlingen og avlingssystemet, noe som fører til økt produktivitet, større agrobiodiversitet og et mer bærekraftig jordbruk», konkluderer Karley. «Vårt arbeid baner vei for fremtidig forskning på bærekraftig avling og matproduksjon.» Selv om DIVERSify-prosjektet nå er ferdig, fortsetter forskerne å bygge videre på aktiviteter og resultater. Partnerne forsker for tiden på foredling av planteblanding og samarbeider med bønder for å bygge verdikjeder rundt planteblandingsprodukter.
Keywords
DIVERSify, bærekraftig landbruk, avlingsmangfold, bønder, plantevernmidler, landbruksproduktivitet, klimaendringer, agroøkologi, planteblanding
